Camping i Venezia
Etter en uke i Venezia har jeg lagt grunnlaget for et par doktorgrader med særdeles høyt akademisk nivå, tror jeg. Eksempelvis: Er et fjelltelt ypperlig egnet til storbycamping? Jeg blir vel ikke doktor bare av å si NEI, men problemstillingen kan jo omformuleres til å gjelde campinglivet i sin alminnelighet. Mange liker ikke camping i det hele tatt. Dem om det.
I mitt telt er takhøyden 80 cm - omtrent på høyde med en kjøkkenbenk, altså - og det er på det høyeste punktet. Jeg lå ikke spesielt mykt og komfortabelt på mitt liggeunderlag. Det er ikke Ajungilak sin skyld. Jeg ville nødig ligge med trynet inni telt-taket, lettere klaustrofobisk som jeg er, så madrasstykkelsen måtte jo begrenses. Jeg kjøpte en oppblåsbar bademadrass. Det hjalp betraktelig - helt til jeg hørte det umiskjennelige "sjjjjjj" og kjente at tyngekraften virket. Å ligge hardt i en uke kan nok lære oss å sette pris på en god seng, som vi ellers tar for gitt.
Problemer kan oppstå når man lever uten tilgang på strøm. Jeg hadde mobil, fotoapparat, videokamera og en Kindel med meg. Verst var det da Kindelen gikk tom for strøm midt i et spennende kapittel. Jeg fikk etter hvert låne en stikkontakt i resepsjonen, men jammen er jeg glad jeg ikke er avhengig av føner og krølltang i det daglige.
Når boligen er to kvadratmeter stor og bygget av nylon, da er det vanskelig å se hundre prosent presentabel ut til enhver tid. At jeg heller ikke gjør det i en bolig på åtti kvadratmeter bygget av tre, det er en annen sak. Godt er det iallfall at brorparten av campinggjestene trasker rundt i grilldress og sandaler. I kjole følte jeg meg nesten overpyntet. Men OBS! OBS! Dette er nok ikke vanlig i hele Italia. De fleste av mine medgjester var tyskere.
Å være på tur innebærer for meg å sove lenge. Jeg blir gjerne vekt av fuglesang. Å bli vekt før klokka ni hver dag - inkludert søndag 1. mai - av småsvette, italienske håndverkere som opererer powertools femten meter unna, det er ingen drømmesituasjon. Jeg vet at enkelte av mine venner vil være uenige, men de får skrive sin egen historie (det er ukjent for meg om Cupido trenger bidrag).
Billig er camping, det er et ubestridelig faktum. Det er muligens den aller største fordelen. En uke i telt kostet meg 53 euro - drøyt 400 kroner. Ja, det er helt sant. For det får man knapt en natt på et simpelt hotell. Og tenk så mye nærmere du kommer de ulike værfenomenene i et telt enn inne på et hotellrom! Noen er redd for "innbrudd" når de camper. Selv hadde jeg ikke med meg så mye som var verdt å stjele. Og på den positive siden: Jeg slapp å sose bort romnøkkelen.
Jeg har fått fornyet respekt for fuglekikkere, det må jeg si. Jeg hørte en haug av kvitring, kikket lenge og vel opp i trærne, men klarte ikke få øye på en eneste fugl. Jeg var sikker på at jeg hørte gjøk. I flere dager hørte jeg ko-ko, ko-ko. Men nei, ingen gjøk å se. Hvor henter fuglekikkerne tålmodigheten sin fra, tenkte jeg. Den femte dagen gikk det opp for meg at det var duer som satt og kurret i trærne. Gjett hvem som var gjøken i selskapet.
Jeg kommer ikke utenom et kjært tema: barn på tur. Jeg synes det er så fint med foreldre som tror på fri oppdragelse og lar barna leke sisten på intime restauranter. Barn må få lov til å skrike så høyt de vil, når de vil, hvor de vil. Grensesetting er farlig! Heldigvis har enkelte foreldre skjønt at midtgangen på flyet er skapt for at barn skal lære seg å jogge - og
for å gå rundt og glane på fremmedfolk (det er ganske fascinerende hvilken evne små barn har til å nistirre). Det er fint med foreldre som er glad i barna sine, og særlig begeistret er jeg for foreldre som har skjønt det: At alle vi andre selvfølgelig også synes at ditt barn er helt spesielt.
Det er vanskelig å oppleve Italia uten å si noe om maten. Ikke bare er den svært god, men også billig. Jeg spiste ikke verken hentepålegg, luftsuppe eller venteboller. Før jeg dro, hadde jeg hørt at alt var dyrt i Venezia. Jeg tror kildene mine må ha svensk opphav. En
halvliter kullsyrevann i butikken kostet 16 cent - rundt regnet en krone. På fortausrestaurantene rundt Rialto, som trolig er de dyreste i Venezia, kostet en 3-retters turistmeny 14 euro - en drøy hundrelapp.
Hurra for Italia!
Hurra, jeg vant!
