torsdag 25. november 2010

Noen tanker fra Thailand 

Mye i Thailand er annerledes. Mest iøyenfallende er været. Og språket selvfølgelig. Man skulle tro at lydhermende ord var ganske like - det ligger jo liksom i selve begrepet. Men den gang ei. 



Ingen snakker engelsk i den nordlige landsbyen jeg nå er i. Siden jeg ikke kan thai, hadde det vært kjekt å bruke kykkeliky på restaurant for å velge mat. Men thailandske kyllinger sier ikke kykkeliky. De sier e-ek-ii-ek. Heldigvis har jeg fingre å peke med. Avkappede hender hadde vært en utmerket slankekur, men det er et litt for irreversibelt tiltak, føler jeg.

Begravelser er også veldig annerledes i Thailand, iallfall buddistiske begravelser. Jeg fikk presentert ikke mindre enn 200 bilder fra en begravelse. Allerede der ser man en stor forskjell. Hvem i Norge har 200 bilder fra en begravelse? Det er unektelig litt fremmed at alle pårørende poserer ved kista. Strengt tatt er det ikke snakk om begravelse. Folk kremeres, men asken puttes ikke i en urne og settes i jorda. De brente restene får kjøle seg ned i noen dager, så plukkes de største benrestene ut og gjennomgår en seremoniell vask - en jobb de pårørende tar seg av. Sammen med asken, settes dette på elva for å flyte av sted sammen med blomster og kronblader. Rundt huset jeg nå sitter i, henger det en hvit hyssing. Den skal holde "spøkelset" borte. Den døde faren får ikke komme inn i boligen. Om noen dager er det hundre dager siden han døde. Det markeres behørlig. Da slippes "ånden" fri og nytt liv kan ta til et annet sted, kanskje i en annen form enn menneskelig. Fascinerende hvor ulikt man ser på liv og død. Og et eventuelt liv etter døden.

Forleden hadde jeg bagen min plassert på gulvet ved siden av meg. - Er det veska di, ble jeg spurt. - Ehhh... ja..? Zapp! Med ett var veska mi flytta fra gulvet og opp på bordet. Og hvorfor? Jo, fordi i veska har jeg lommebok. I lommeboka har jeg penger. På pengene er det bilde av kongen. Kongen skal ikke ligge på gulvet. Man kødder rett og slett ikke med kongen.

Man skal ikke ta alt som står i reisehåndbøker for god fisk. I følge min bok, kan ikke buddistmunker ta i mot gaver direkte fra kvinners hender. Det er det reneste sprøyt, iallfall i den trosretningen jeg omgis av her oppe i nord. Her har jeg bare sett en mann gi noe til munkene. Siden munker ikke får lage mat selv, ville mange ha sultet uten kvinnenes bidrag på kjøkkenet og rundt tempellivet. Det er en grov, men ikke helt feilaktig generalisering å si at mange menn nok foretrekker thai whisky fremfor mat til munker. Jeg har lenge visst at det finnes korrupsjon, men å se den på nært hold er litt merkelig og skremmende. Like borti veien ligger det et kasino. Glem Las Vegas. Se for deg en stråhytte med noen spillestasjoner inni en liten bush. Jøss, tenkte jeg. Og spurte om det var lov. Blikket som møtte meg spurte om jeg var den dummeste i hele verden. - Nei, man betaler politiet, så er det lov. Enkelt og greit. Iallfall enkelt.

Og hva penger angår: jeg føler meg av og til mistilpass med å være en rik turist. Her kan en bygningsarbeider tjene rundt 150 bath om dagen. Det er ca 30 kroner. Prisnivået er selvfølgelig lavere enn hjemme, men mulighetene en arbeider har for å skaffe seg ting vi tar for gitt, er ofte små. En plasma- TV på 42" koster omkring 20 000 bath. Han må jobbe i 135 dager for å kunne kjøpe den, gitt at han ikke betaler for mat, husly, strøm og klær for kone og tre barn. Mer realistisk kan han spare 10 bath om dagen. Da tar det han bare seks år å få råd til en 42" plasma. Men det er fullt mulig at han ville prioritere å få lagt inn vann og avløp før han kjøpte seg en stor TV. Hva vet jeg.

Nå er ikke jeg noen nyfrelst omfordelser som skal begynne et asketisk liv og lide i sympati med verdens fattige. Tvert i mot skal jeg i dag sette kursen mot et luksushotell i Bangkok. Mitt tredagers opphold der koster like mye som bygningsarbeideren tjener på et år. Jeg skammer meg ikke. Men det er verdt å tenke litt på.