mandag 17. mai 2010

Et lite helsenotat



Det er ikke så ofte jeg skriver om helse, men temavalget føles naturlig etter å ha tilbrakt et par dager på sykehuset.

Jeg dro til legen på fredag fordi jeg hadde litt vondt i brystet. Smertene var ganske svake og lignet litt på sånn det føles når du hoster så det virker som om noen brystmuskler rives av. Legen tok blodprøver, målte blodtrykk og metning (hvor mye oksygen det er i blodet) og tok EKG. Hun fant ikke noe galt, tvert i mot virket jeg svært frisk. Ble nesten litt overrasket over hvordan hun omtalte helsa mi, for jeg regner ikke akkurat kroppen min som et sunnhetens tempel.

Siden jeg hadde en blodpropp i lunga for 12 år siden, ville legen være forsiktig, så jeg ble faktisk plukket opp av ambulanse på legekontoret og kjørt til Ahus (uten sirener). Det føltes litt pinlig, flaut og overdrevet - jeg følte meg jo ikke SÅ syk. Man vil jo ikke være til bry... På Ahus tok de flere blodprøver, ny EKG, lungerøntgen og CT-scanning (computer-tomograf - gir mer detaljerte bilder enn vanlige røntgenbilder). Så viste det seg at jeg hadde en blodpropp i hver lunge. Baff!

Umiddelbart etter at diagnosen var stilt, fikk jeg en sprøyte med heparin og Marevan-tabletter. Det er vanlig å omtale disse medisinene som blodfortynnende, men strengt tatt er det feil. Blodet blir ikke tynnere, men evnen til å klumpe/levre seg blir mindre. Sagt på en annen måte: eggehviten min flyter ikke annerledes enn din, men jeg trenger kortere koketid enn deg for å bli hardkokt.


Når man har blodpropp i lunga, kalles det gjerne lungeemboli. Propper i lungene har ofte oppstått i leggen, så har de løsnet og seilt med blodet til hjertet, inn i høyre del av hjertet og derfra ut til lungene. Blodåren fra hjertet til lungene deler seg opp i stadig tynnere blodårer for å spre seg ut til alle deler av lungene. Til slutt blir det for trangt for blodproppen, så den setter seg fast. (Får man blodpropp i blodårene inne i hjertet, får man hjerteinfarkt.)
Etter et par netter på sykehuset, ble jeg invilget perm - hurra! Å ligge på sykehus føles trygt, godt og beroligende på en syk kropp, men det er jo gørr kjedelig. At romkameraten på 94 år har besøk av en familie som får The Griswold family til å fremstå som et glansbilde, ja, det hever heller ikke akkurat livskvaliteten.

Nå er jeg hos Tove og Athene et par dager - legen anbefaler at man har tilsyn i noen dager med min diagnose. På tirsdag skal jeg på Ahus for flere prøver. Jeg vet ikke om det blir ny innleggelse, men med mindre kroppen/blodet slår seg vrang, slipper jeg, tror jeg. Men må jeg inn, må jeg inn. Og det må sies: ALLE jeg møtte på Ahus var hyggelige, hjelpsomme og flinke. Kan bli sentimental av slik omsorg. Så takk til Ahus! (Dere som klager over litt smakløs sykehusmat, stygge sykehusklær og andre sykehus-trivialiteter: Hold kjeft eller brenne i helvete.)


Siden jeg nå har hatt blodpropp to ganger, må jeg gå på Marevan resten av livet. Et kjedelig faktum, men det føles helt greit - og trygt. Død, propper og annen dritt føles liksom som et litt kjedelig alternativ. Dette innebærer at jeg må gå til legen ganske ofte resten av livet - for å sjekke virkningen av medisinen. Det måles med en blodprøve som finner INR-verdien, et mål på fortynningen av blodet. Så justeres medisinene deretter.

Jeg er sannsynligvis arvelig belastet. I min familie er vi nok utstyrt med litt råtne gener hva hjerte, lunger og blodsystem angår (tror ikke jeg fornærmer noen ved å påstå det). Svært mange på min fars side av slekta har hatt problemer. Broren min døde for et par år siden, da han var midt i førtiåra. Det er nok dette som fikk meg til å gå til legen selv om jeg ikke følte meg veldig syk - pluss det faktum at jeg har hatt blodpropp før, selvfølgelig.


Jeg følte meg rimelig frisk på fredag. Og jeg føler meg frisk nå, så lenge jeg ikke hoster eller puster for dypt inn. I dette ligger en klar oppfordring: Ikke nøl med å gå til legen!

Jeg har også en annen oppfordring: Ikke gå til legen med egendiagnose. Min bror gikk til legen og klaget over smerter etter å ha sklidd på isen og ble diagnostisert deretter. Han gikk med smerter i en ukes tid før han døde. I ettertid regner vi det som sannsynlig at han hadde et lite infarkt som gjorde at han falt på isen - og at hjertet til slutt ikke orket mer som følge av dette. Så la LEGEN finne ut hva som er galt med deg.


God helse! God nasjonaldag!